Bevare håpets fulle visshet helt til slutt.

Hvordan gjør jeg det? Dette spørsmålet har jeg stilt meg så mange ganger de siste par ukene. Hvordan bevarer jeg håpets fulle visshet helt til slutt? Hvordan bevarer jeg min tro, troen på at Jesus faktisk finnes, at han elsker meg, og at jeg skal få være med han i evigheten?
 
Å være på offisersskolen er fint, men kan også lett bli veldig behagelig. Dagene består i undervisning fra 9-15, og resten av dagen går som regel for min del i alle fall med til å spise, slappe litt av, lese litt, snakke med folk her, og så gå å legge meg for å begynne en ny dag.
 
Etter ett par uker med dette begynte jeg å tenke, tror jeg faktisk på dette? Tror jeg at Jesus er her og nå, og at når jeg dør så møter jeg han face to face? Jeg merker mer og mer hvor uvirkelig dette virker. Håpets fulle visshet begynner mer og mer å blekne, og hvorfor? Fordi jeg har ikke levd det ut. Jeg har ikke levd som om jeg tror på det, eller har i alle fall ikke vært bevisst på det.
 
Da dette gikk opp for meg, måtte jeg sette meg ned å realitetsorientere meg litt. Jeg måtte på ny la meg overbevise at Jesus er her og nå, og at grunnen til at jeg er her er for å tjene ham, for å bringe flere til ham, hele livet mitt som det er nå, er et resultat av hans store kjærlighet til meg.
 
Her tror jeg noe av nøkkelen til å bevare håpets fulle visshet helt til slutt ligger, nemlig ved å bevisstgjøre seg hver eneste dag på hva man gjør, hvem man lever for, hvem man har gitt livet sitt til, og hva konkret resultatet av det skal være i ditt liv dag etter dag.
 
Og ja, det er verdt det. Den freden, gleden og indre drivkraften man får av å vite at Jesus lever og han ønsker å bruke deg er større enn noen annet ett menneske noensinne kan oppleve. 

Hilsen Marie M

Salig er de som sørger!

I dag er det allehelgensdag. I butikkene har man den siste tiden kunnet kjøpe alt fra gresskar til blodige masker. Allehelgensdag er egentlig en gammel kristen helligdag som handler om de døde. I dag har kanskje den amerikanske Halloween-feiringen tatt over. Men spøkelser og gjenferd har ikke noe å gjøre med Allehelgensdag. Allehelgensdag er nemlig en feiring av alle avdøde kristne.

Død er synonymt med sorg. Vi kan lese i Biblen at da Lasarus døde, sørget Jesus. Men Gud har lovet at døden, sorgen, gråten og smerten en gang skal ta slutt. Det står i Bibelen, at Han skal tørke bort hver eneste tåre fra øyne våre.

Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som var, er borte. Himmelen skal være et gledens sted, i all evighet. - Og sorg skal ikke følge oss inn i all evighet.

Gud ønsker å hjelpe oss gjennom sorgen. Han ønsker å hjelpe dem som har et knust hjerte, og gjøre det heilt igjen.


Jesus lover å sende en for å trøste oss. Det står i Bibelen at Han vil be sin Far om hjelp, og han vil gi oss en som skal bli hos oss for alltid: Sannhetens Ånd.  Som vil gi oss av sin kjærlighet og fred!

Salig er de som sørger for de skal trøstes sier Jesus i dagens bibeltekst.

Hilsen Tommy

Jordens salt

Dere er jordens salt, sier Jesus.
 
Første gang jeg leste det, lurte jeg på hvorfor vi skulle være salt? Andreas hevder jeg spiser for mye salt. Kanskje har jeg saltmangel?
De fleste er ulik meg der, så hadde det ikke vært bedre om vi var jordens sukker?
 
Min far spurte meg for noen år siden om han måtte strø salt i lommene mine for at jeg ikke skulle råtne bort. Det hendte vel at jeg var lat. Grovsaltet kom aldri i lommene mine, men ble derimot brukt når bestemor lagde ribberull. Det forhindret forråtnelse, og setter smak sa hun. Kjøtt blir lagt i saltlake for å beskyttes mot bakterier. Og kan også forhindre forurensning i maten.
​
På samme måte kan vi si at verden er full av bakterier og ondskap. Som kristne skal vi altså være jordens salt som forhindrer at verden blir gjennomsyret av synd og ondskap. Vi skal spre Guds kjærlighet, godhet, varme og omtanke.
 
Salt blir også brukt til å fjerne is. Glatte, isete og farlige veier blir ufarliggjort og trygge å gå på.
 
Dessverre er det mange kalde, harde og bitre hjerter her på jorden.
Som Jesu venner og vitner får være saltet som tiner opp isen i menneskene. Vi kan være bærere av Guds varme, kjærlighet og omtanke.

Hilsen Tommy

Få frem et budskap

Jeg åpnet øynene, og skjønte instinktivt at vi hadde forsovet oss. Blikket gikk først på klokka før det søkte over til andre siden av rommet for å konstatere at Tommy fortsatt lå og sov. "Tommy... ....Tommy!... .....TOMMY!". Reaksjonen på morgenen er ikke alltid like god, hos min gode venn og romkamerat fra Romsdalens hjerte. Etterhvert som stemmen min nådde fortissimo, livna det i lunden bak kommoden som deler soverommet vårt i to. "Vekkerklokken har ikke ringt", sa jeg med min grove morgenstemme. Et budskap som fra mitt perspektiv virket klokkeklart, var ikke like forståelig for en som fortsatt drømte om sauesanking i en av Romsdalens mange fjellsider. Den eneste reaksjonen jeg fikk var et lavt grynt, som indikere at han ikke så på det som noe særlig problem. Underlig tenkte jeg, og med rasjonaliteten til en person som nettopp har våknet, la jeg meg til å sove igjen. Da vi omsider hadde kommet oss ut av senga, skjønte jeg at budskapet mitt om at vi hadde forsovet oss, slett ikke hadde nådd frem. Mitt utsagn: "Vekkerklokken har ikke ringt", ble ikke tolket som at vi hadde forsovet oss, snarere tvert imot. Da Tommy hørte meg si disse ordene tenkte han: "ahhh, så deilig å våkne før vekkerklokken, nå kan jeg ligge litt til".

I dagens bibeltekst, har Paulus virkelig et budskap han vil få frem. Selv om det med første øyekast kan se ut som han vil fortelle om hva som skjer med de som har forsovet seg, så har han et krystallklart budskap, som han formidler med særdeles velvalgte og himmelsk klingende ord.

Jesus døde og sto opp, og hver og en som tror på det, skal stå opp med han, når tiden er inne!

Mvh Andreas